Jeg er 58 år nå

Jeg har jobbet hele mitt voksne liv.
Jeg har møtt presis.
Jeg har levert.
Jeg har tatt ansvar.

Likevel sitter jeg nå her – som jobbsøker.

Det er uvant å skrive det, enda mer uvant å si det høyt.

Et langt arbeidsliv – og en ny virkelighet

I over 30 år har jeg arbeidet innen administrasjon.

Og jeg har alltid vært nødvendig.

Nå opplever jeg noe jeg ikke har opplevd før: å stå utenfor.

Når erfaring ikke automatisk åpner dører

Jeg trodde, kanskje naivt, at lang erfaring ville være en styrke i en jobbsøkerprosess.

At stabilitet, lojalitet og bred erfaring ville telle.

Jeg stiller meg selv disse spørsmålene:

Er jeg for erfaren?
Er jeg for gammel?
Passer jeg ikke inn lenger?

Ingen sier det direkte.

Å søke jobb i voksen alder

Å være jobbsøker når man er ung og nyutdannet handler om å vise hva man kan bli.

Å være jobbsøker i slutten av 50-årene handler om noe annet.

Det handler ikke om å bli noe.
Det handler om å bli vurdert for det man allerede er.

Det handler om erfaring.
Om stabilitet.
Om det man faktisk har stått i – over tid.

Det handler om identitet.

Hvem er jeg når jeg ikke går på jobb hver dag?
Hva er min verdi når jeg ikke lenger er del av et arbeidsfellesskap?
Hvordan bevarer jeg selvrespekten i en fase jeg ikke har valgt selv?

Hvorfor jeg skriver

Jeg startet denne bloggen fordi jeg vet at jeg ikke er alene.

Det finnes mange av oss:

• Med lang erfaring
• Med arbeidsvilje
• Med struktur og ansvarsfølelse
• Med kompetanse som fortsatt er relevant

Jeg skriver ikke for å klage.
Jeg skriver for å sette ord på denne nye fasen av livet.

Jeg er ikke ferdig

Jeg er ikke på vei ut.

Jeg er erfaren.
Jeg er motivert.
Jeg har fortsatt mye å bidra med.

Å være 58 betyr ikke at man er ferdig.
Det betyr at man har stått i mye – og fortsatt står.

Denne bloggen er mitt forsøk på å synliggjøre det som ofte forblir usynlig.

Erfaring.
Verdighet.
Vilje

Elin

---